I snart ti år har vi gått rundt og sagt totusenogen, totusenogto, totusenogtre og nå: totusenogni. Neste år blir det enklere: tjueti.

Endelig! Tjueti og tjueelleve og tjuetolv. Det blir godt å gå inn i de enkle 10-årene. Hva heter forresten tiåret vi nå legger bak oss?

For min del ble dette tiåret, eller tusenåret, innledet med at jeg var første mann på vakt i VG kl. 8.00 1. januar 2000. Nyttårsfesten gikk fløyten, men sånt er mulig å ta igjen ved senere anledninger.

På jobb lå det et tips om at milleniumsbabyen var født i Sandefjord. Min første embetshandling i dette århundret var å kjøpe, med enerett for VG, bildet jordmoren hadde tatt av den nyfødte gutten.

Iblant har jeg lurt på hva som har skjedd med Kjetil; navnet var klart allerede ved fødselen. Derfor tok jeg i høst kontakt og spurte, og svarene på mine mange spørsmål kan du lese om i dette magasinet.

Flyene som krasjet inn i World Trade Center er, selvfølgelig, det dramaet jeg husker best fra dette tiåret, men det var et hjemlig drama som rørte hjerterota på en helt annen måte. Det var da jeg fikk telefon fra barnehagen om at min datter hadde kløyvd leppa. Det var vondt, det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende